Om gode relasjoner

Salme 1:3

Han (ev hun, sett inn det som passer deg) skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han (hun) gjør skal lykkes.

I dag vil jeg dele tanker om det å leve i kjærlighet - en god relasjon - med Gud og Jesus, meg selv og andre.

Bildet av dette treet gir meg assosiasjoner om relasjoner: En relasjon mellom treet og omgivelsene, slik vi også står i relasjon til våre omgivelser. Jeg har erfart hvordan andres reaksjoner på meg har påvirket meg til handling eller andres oppfatning av meg. Også følelsen av at jeg ikke passer helt inn i hva som er "kotyme" i samfunnet har vært en ytre drivkraft. Demed har jeg følt et overveldende behov for å gjøre det godt, streve etter å bli godtatt av andre, oppnå en form for suksess, prøve å tilfredstille skrevne og uskrevne krav til meg selv som kvinne, mor, ykresaktiv, eller som en produksjonsenhet. Et tre slik som Salmen beskriver produserer til sin tid, og ikke til sesongens krav om produksjon. Dette gir meg tanker om at alt som skjer, først skjer i det usynlige og etterhvert gir synlige resultater - slik som det er bak forhenget før et teaterstykke.

Et tre er alltid plantet i noe, og dens røtter er usynlige. Den typen jord den er plantet i, er avgjørende for vekst og om dens frukt blir god, og om bladene bæres godt og er grønne. Men hvor dypt røttene stikker, hvilken jord den står i, er det som er usynlig for de aller fleste. Det samme er hvor mye vann som treet får i seg, og som påvirker det vi etterhvert kan se med vært øye. Derfor har jeg kalt disse to komponentene for forutsetninger:

1) Plantet

2) Vann/Næring

Hvilke forutsetninger er du plantet og næret av daglig? Dette er ofte ting som er de usynlige tingene, men som danner et svært viktig fundament for hvordan de mer synlige og målbare resultatene i vårt liv som tolmodighet, overskudd, ro, kjærlighet, sindighet/besinnlese og visdom. Et enkelt eksempel er om vi gir oss selv lite søvn, blir vi ikke så ufattelig kjærlige overfor våre omgivelser - ihverfall ikke jeg! Lite søvn kan være en av flere kilder til å ta ukloke avgjørelser, og å vise lite raushet overfor andre. En annen viktig ting er også at ett tre står sjeldent alene i sin jord. Dens rotsystem inngår i en myriade av røtter innbundet med andre trær. De samme gjelder oss. Vi er ikke alene, selv om kulturen rundt oss gjerne vil definere oss som ytterst selvstendige og egenrådige vesener. Et tre - som et menneske - er avhengig av å fungere i osmose med sine omgivelser, og fungerer dårlig alene. Dette gjelder i det rent menneskelige men også at uansett om vi er alene, kan vi forholde oss til Jesus som den jorden vi er plantet i. Det som også er så spennede her, er at når vi har forstått hvilken vanvittig god næring Jesus er, har vi også forstått Farskjærligheten til Gud. For har jeg sett og forstått Jesu vesen, da har jeg også forstått Guds vesen (Joh 14:9). Den næringen Han har til meg, vil gi meg smaskens avkastning:

3) Frukt 

4) I min tid

5) Blader

6) Eviggrønne

Dette er det som er synlig for alle, men det er lite relevant om jorden og vannet ikke er bra for treet/meg. Da vil dette ikke vare, og det underlige er at det nevnes blader som ikke visner. Altså ikke følger den normale rytmen til årstidene. Dette kommer altså innenifra, og påvirkes ikke av de ytre om stendigheten - nettopp fordi det ikke er av oss selv, men det er av den tilhørigheten Gud har plantet oss i, og den kraften Han vanner oss med: Den Hellige Ånd!

Til slutt vil det gi et heidundrende resultat som enhver foretningsmann eller kvinne vil misunne: ALT jeg gjør vil lykkes. Ikke litt eller noe eller av og til; nei: ALT! Målestokken er likevel ikke det ytre, om målbare resultater for det har sin egen produksjonsrytme, men om hva/hvem man er plantet i og hvilket vann man drikker av. Men det vil bære frukt i alle områder av vårt liv. Forutsetningen som ligger til grunn for dette verset, er verset i forkant:

Salme 1:2

men han (hun) som har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt.

Hva er da Hans lov som vi skal grunne på? (Nei, ikke Moseloven/de ti bud! Den har Kristus oppfyllt for oss: Vi kan ikke oppfylle det selv - thats the whole point....!)

1.Joh 3:23-24

Og dette er Hans bud: At vi skal tro på Hans Sønn, Jesu Kristi navn og elske hverandre slik Han ga bud om. Og den som holder Hans bud, blir i Ham, og Han blir i ham. Og på dette kjenner vi at Han blir i oss, av den Ånd som Han har gitt oss.

Jesus svarer sine disipler på dynamikken i en god relajon i Matt 11:27

Alle ting er overgitt til Meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen. Heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den Sønnen vil åpenbare Ham for. 

Det naturlige er at vi verken kjenner Gud eller Jesus, men idet vi tror på Jesus, kommer Han til syne og planter oss i sin hage, og vanner oss med sitt vann (Den Hellige Ånd). Det er en daglig handling å huske på dette og anerkjenne dette for seg selv. Det er som et daglig brød; vi må innta måltid med Ham hver dag, på lik linje med vanlig mat. Det holder ikke å stappe i seg middag en gang i livet og "dett-var-dett."

I vår kultur og de målbare, ytre kravene som styrer ethvert samfunn bygger i realiten ikke på kjærlighet som motivasjonskraft. Samfunnets naturlige krav vil alltid romme en eller fler komponenter der vi kommer til kort, nor som gir grobunn for skam og frykt for fordømmelse. Denne formen for streven etter å være bra nok og "loviskhet" med større eller mindre grad av suksess, adresserer Jesus i neste vers i Matt 11: 28

Kom til meg, alle (ja, ALLE!) dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!

MSG Bible oversetter slik:

Come to me. Get away with me and you´ll recover your life. I´ll show you how to take a real rest.

Er ikke dette en klar indikasjon på at Gud ønsker oss inn til en avslappet relasjon hvor vi kan være oss selv, så vet ikke jeg... Her er ingen krav om verken det ene eller det andre, bare en åpenbaring om en sunn og kjærlig reasjon, som vil fylle oss med kraft og ikke tappe oss for energi. Denne åpenbaringen om Gud, bærer også en stor åpenbaring om deg selv: Du er helt OK akkurat som du er! En radikal åpenbaring som er et grunnleggende fundament for å lykkes!

En god relasjon vil alltid søke å gi og ikke ta. En god relasjon vil alltid søke å fylle opp og ikke tømme. En god realsjon vil alltid søke endres beste (jeg tenker ikke på selvutselttende idioti her..) og ikke eget forgodtbefinnende. En god realsjon vil aldri være motivert ut av frykt, men ut av kjærlighet. 

In a society that profits from our self-doubt, liking yourself is an act of radicalism!

Det starter alltid med deg selv: Gå ut og forandre verden rundt deg i dag!